Jenter og doping

For mange oppleves dette som et vanskelig og sårt tema. Jenter og kvinner utsettes for kroppspress, blant annet gjennom sosiale medier og idealer om «den perfekte kroppen». Når man stadig sammenligner seg med andre, kan det skape misnøye rundt egen kropp og utseende, og et ønske om raske endringer. Det kan både handle om å bli sterkere, men også om å se «riktig» ut. Dette ser vi blant annet i trenings-, fitness- og kroppsbyggingsmiljøer og i sosiale medier. Samtidig vet vi mindre om dopingbruk blant kvinner enn blant menn. En grunn er at dette har fått mindre oppmerksomhet i forskning, og at miljøene tradisjonelt har vært mannsdominerte.

Studier tyder på at bruk av anabole androgene steroider er lavere blant kvinner enn blant menn. Årsaken er at anabole steroider kan gi tydelige maskuliniserende bivirkninger. Dette kan for eksempel være mørkere stemme, kviser, økt hårvekst på kroppen, hårtap, menstruasjonsforstyrrelser, redusert fruktbarhet, mindre bryster og forstørret klitoris. Flere av disse endringene kan vare lenge eller bli permanente. Kvinner kan likevel ha ønske om å teste andre typer stoffer for å endre på kroppen.

Peptider er en stoffgruppe som har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Noen peptider passer inn i en nyere trend innen dopingbruk, der bruken ofte er mer skjult og knyttet til «helse», velvære og biohacking – snarere enn prestasjonsfremming. Noen kvinner oppgir at de bruker slike stoffer for fettforbrenning, muskelbevaring, raskere restitusjon, bedre søvn eller anti-aldring. Eksempler som ofte nevnes er CJC-1295 og melanotan. Samtidig er det begrenset kunnskap om både effekt, bivirkninger og langtidskonsekvenser av slike midler.  Flere peptider er ikke-godkjente legemidler, og produseres og selges gjennom uregulerte markeder. Det kan innebære risiko for feil dosering, forurensninger og ukjent innhold. I tillegg må peptider settes med sprøyte, som i seg selv er en risiko for infeksjoner. I praksis betyr det at man ikke vet hva man faktisk får i seg – eller hvordan det påvirker kroppen.* Dette er også grunnen til at disse peptidene er ulovlig å importere og ikke godkjente stoffer.

Erfaringer fra Dopingkontakten viser at kvinner interesserer seg for fettforbrennende stoffer som efedrin, clenbuterol og DMHA (dimetylheksylamin). Slike midler brukes gjerne med mål om fettforbrenning, muskelvekst, raskere restitusjon eller mer energi til å trene hardere. Stoffene er svært belastende for kroppen og kan gi bivirkninger som økt blodtrykk, hjertebank, nervøsitet, søvnproblemer og angst.

Samtidig vet vi at påvirkning fra andre kan spille en viktig rolle. Noen kvinner blir introdusert for dopingmidler av personer de har tillit til, for eksempel en partner, venn, coach eller influenser. Da kan det være lett å stole på råd om hvilke stoffer man bør bruke, hvor mye og hvor lenge – selv om informasjonen ikke nødvendigvis er trygg eller riktig.

*Peptider i kosmetikk (sminke) utgjør en egen gruppe. Disse skiller seg fra injiserbare peptider både med bruksmåte og risiko, og kan være innhold i kremer som skal smøres på huden og ikke settes med sprøyte. 

Kilder:
Sagoe D, Torsheim T, Molde H, Andreassen C, Pallesen S. Anabolic-androgenic steroid use in the Nordic countries: A meta-analysis and meta-regression analysis. Nord Stud Alcohol Drugs. 2015; 32:1
Van Hout, Hearne E. Netnography of female use of the synthetic growth hormone CJC-1295: Pulses and Potions. Subs Use Misuse. 2016;51(1):73–84
Henning A, Andreasson J.” Ya, another lady starting a log!”: Women’s fitness doping and the gendered space of an online doping forum. Comm Sport. 2019:1-20
I. A. Havnes mf: Anabolic-androgenic steroid use among women – A qualitative study on experiences of masculinizing, gonadal and sexual effects. International Journal of Drug Policy, 28. juli, 2020.