Bekymret for noen du kjenner?

Hvem skal ta den viktige samtalen?

• Tenk igjennom hvem som er best egnet til å skape en god dialog.
• Den som skal ta samtalen bør være en som personen har tillit til.

Gjør en avtale

• Avtal et godt egnet tidspunkt for samtalen.
• Hvis personen avslår/avlyser, lag ny avtale.
• Ved ny avlysning, vurder å ta samtalen uten en avtale.

Hvor kan du finne mer info?

• Dopingkontakten – anonym samtale- og informasjonstjeneste om doping
• Rusinfo – anonym informasjons- og veiledningstjeneste om rusmidler

Husk

• Du trenger ikke sitte med alle svarene på vei inn i en samtale. Det viktigste du gjør er å bry deg og vise omsorg.

Vær ærlig med bakgrunnen for samtalen
 

• Forklar at du er bekymret for personen, vis omsorg og still åpne spørsmål.
• Setningsforslag: «Jeg observerer/har hørt/ser at... Da blir jeg bekymret for deg. Hva tenker du om det?»
• Begrunn bekymringen med for eksempel observasjoner og atferdsendringer.
• Spill hele tiden ballen tilbake til personen.
• Setningsforslag: «Det jeg hører du sier er at… Hva tenker du selv kan være løsning?»

Vær bevisst på eget kroppsspråk og egne holdninger

• Vær nøytral og nysgjerrig til den du prater med.
• Ikke forhåndsdøm.
• Unngå argumentering.

Forventninger, avklaringer og veien videre

• Ikke lov at samtalen kun blir mellom dere. Det kan komme frem informasjon i samtalen som du må varsle videre om.
• Ikke forvent oppklaring i første samtale. Noen trenger flere samtaler før de åpner seg.
• Spør om personen har forslag til løsninger, men vær tydelig på at du kan være forpliktet til å koble på andre instanser
• Forsøk å få til en hyggelig avslutning på samtalen, uavhengig av utfall.
• Oppsummer hva dere blir enige om, slik at personen er trygg på veien videre.
• Setningsforslag: «Tusen takk for at du fortalte meg dette, jeg setter pris på det. Som vi ble enige om, tar jeg kontakt med...»

Samtalen kan ha flere utfall. Bekymringen kan avta, øke eller fortsatt være uavklart. Dersom bekymringen øker eller du fremdeles er usikker på hva du skal gjøre, kan det være aktuelt å kontakte andre instanser for rådgivning.

• Dopingkontakten for å sparre om samtalen og veien videre.
• Antidoping Norge ved behov for forebyggende tiltak.
• Ved brudd på idrettens dopingregler, kan du vurdere om du vil sende inn tips til ADNOs varslingskanal.

Om samtalen avdekker behov for ytterligere oppfølging eller behandling, anbefales det å ta kontakt med:

• Helsesykepleier/kommunale forebyggende tiltak/fastlege
• Steroideprosjektet

Nå har du forberedt deg godt, og lest gjennom noen setningsforslag. Godt jobbet - du er klar for samtalen!

Husk, du trenger ikke sitte med alle svarene og løsningene. Det viktigste du gjør i løpet av samtalen, er å se og lytte til hvordan personen har det.

Som foresatt kan det være vanskelig å forholde seg nøytral og tålmodig, og å følge samtaleveilederen til punkt og prikke. Det er gjerne sterke følelser i sving, og fortvilende å se at en du er glad i utsetter seg for fare. Sjansen for at samtalen får et positivt utfall er imidlertid betydelig større hvis man klarer å forholde seg nøytral. Lytt og vær nysgjerrig fremfor å korrigere og argumentere, og la motparten styre tempo. Snakk rundt temaet, uten å spørre direkte, og gjerne avtal flere samtaler så begge parter får fordøyd tematikken. På denne måten bygger man tillit og øker sjansen for at begge parter sitter igjen med en god følelse. 

Vi vil anbefale at du tar deg god tid i forberedelsene før samtalen, og still deg selv følgende spørsmål:

• Hvordan føler du deg?
• Er du i stand til å støtte barnet ditt om det trengs?
• Vet du hvor du kan søke støtte og hvor du kan henvise barnet ditt til mer omfattende støtte?
• Er det noen andre som er i bedre stand til å hjelpe?
• Er du trygg på hvordan du kan takle denne situasjonen?
• Forstår du rollen din og begrensningen i støtten du kan gi?
• Har du noen du kan prate om dette med som ikke er sønnen/datteren din?

• I stedet for "jeg synes du trener veldig mye, er det ikke lurt å roe litt ned?",

  kan du spørre "har du reflektert over hvorfor du trener og hva du ønsker det skal gi deg?"

• I stedet for "det er veldig dumt å vurdere doping når det kan føre til så mange alvorlige bivirkninger",

  kan du spørre "hva vet du om bivirkningene? Hva tenker du om det?"

• I stedet for "du som er så sterk og sprek trenger jo ikke større muskler",

  kan du spørre "hvordan tror du at du vil føle deg hvis du får større muskler?"

• I stedet for "kan du ikke slutte å følge så mange dårlige forbilder på sosiale medier?",

  kan du spørre "hva tror du influensernes motivasjon er for å poste det de gjør? Hvordan påvirker det hva du tenker om deg selv?"